close
Hopp til innhold

Bryn Celli Ddu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bryn Celli Ddu
Image
Bryn Celli Ddu, den nordøstlige inngangen
LandWales’ flagg Wales
Nettsidecadw.wales.gov.uk/daysout/bryn-celli-ddu-burial-chamber/?lang=en
Kart
Bryn Celli Ddu
53°12′28″N 4°14′08″V
Bryn Celli Ddu på Commons

Bryn Celli Ddu er en forhistorisk sted fra neolittisk tid (bondesteinalderen) på den walisiske øya Anglesey og ligger i nærheten av Llanddaniel Fab. Navnet «Bryn Celli Ddu» er vanskelig å oversette direkte, men det betyr enten «haugen i den mørke lund» eller mulig «haugen i guddommens lund». Jordhaugen ble plyndret og vandalisert i 1699, og arkeologiske utgravninger skjedde først i årene 1928 og 1929.

Besøkende kan komme inn i haugen gjennom en steingang til gravkammeret, og det er midtpunktet i et stort fredet monument i Cadws varetekt. Tilstedeværelsen av en mystisk søyle i gravkammeret, reproduksjonen av «mønstersteinen», hugget med slyngede serpentinmønstre, og det faktum at stedet en gang var en henge med en steinsirkel, og kan ha blitt brukt til å plotte datoen for sommersolverv, har alle vakt stor interesse. En henge er enestående for de britiske øyer og betegner en forhistorisk sirkulær eller oval jordinnhegning, som dateres fra rundt 3000 f.Kr. til 2000 f.Kr., i løpet av neolittisk tid og tidlig bronsealder.[1]

Monumentet

[rediger | rediger kilde]

Bryn Celli Ddu regnes generelt som en av de fineste ganggravene i Wales.[2] Passasjen og gravkammeret er komplette, og den er fortsatt begravet under en jordhaug, gjenoppført etter utgravningen i 1929. Mange steinkammer har mistet disse trekkene av stor jordhaug. Slik den er nå, er gangen eller passasjen 8,4 m lang, og de første 3,4 m er uten tak med et par portalsteiner. Hovedpassasjen har vegger av vertikale steinheller, dekket av en rekke steinoverleggere.[3] Haugen, som er vesentlig mindre enn hva den var bygd opprinnelig, omslutter ikke lenger gravkammeret fullstendig, slik at bakveggen er åpen mot luften, noe som slipper inn noe naturlig lys.[4]

Image
Bryn Celli Ddus «Mønsterstein», en tro kopi.

Frittstående inne i gravkammeret står en glatt søyle av blåskifer,[5][6] en metamorf bergart, omtrent 2 m høy, med en svært avrundet form.

Bak bakveggen i kammeret, på et sted som en gang ville ha vært innenfor haugen, ligger det nå en kopi av «Mønstersteinen». Denne ble funnet begravd under haugen, og har blitt plassert stående på det som antas å ha vært dens opprinnelige plassering på et tidspunkt da stedet var en henge snarere enn en grav. Mønstrene har form av slyngede serpentinformer som svinger og buer seg rundt begge sider av steinen. Inne i graven har en annen stein et lite spiralmønster hugget inn i seg, selv om autentisiteten har blitt stilt spørsmål ved.[7]

Utenfor graven er det en ring av kantsteiner som viser den opprinnelige utstrekningen av haugen, og de følger også linjen til grøften til det tidligere henge-monumentet. Tre av steinene, som er synlige inne i jordhaugen, antas å være fra steinsirkelen på den tiden.[3]

Passasjen er omtrent på linje med soloppgangen ved sommersolverv, slik at sollyset i noen uker rundt sommersolverv kan finne veien gjennom bakveggen i gravkammeret.[8]

Monumentet er en del av en klynge av elementer fra som i tid strekker fra neolittisk tid og bronsealderen. Ytterligere to vardelignende steinrøyser er blitt identifisert like sør for Bryn Celli Ddu,[9] mens det på jordet rett mot vest er en bautastein,[10]g et fjellframspring med skåler hugget inn i den.[11]

Opprinnelig bruk

[rediger | rediger kilde]
Image
Bryn Celli Ddu – det indre av gravhaugen
Image
Bryn Celli Ddu kantstein og hengegrøft
Image
Passasjen til det indre haugen.
Image
Rekonstruert modell av Bryn Celli Ddu i Wales' nasjonale museum i Cardiff

De tidligste identifiserte levningene på stedet er en rad med fem stolpehull som tidligere ble antatt å ha vært samtidig med graven. Radiokarbondatering av furukull fra to av gropene, utført i 2006, viste at disse dateres fra rundt 4000 f.Kr., noe som plasserer dem på slutten av mesolittisk tid (epoken mellom paleolittisk og neolittisk tid), 1000 år før neste fase den ble brukt.[8] Hva monumentet betydde og dens hensikt er derimot ikke å forstå helt og holdent.

Henge

[rediger | rediger kilde]

Rundt 3000 f.Kr. ble det bygget et henge, sen irkulær jordinnhegning. En ytre, sirkulær voll og grøft ville ha definert grensen, selv om bare grøften er bevart, omtrent 21 m i diameter. Innenfor denne ville en steinsirkel ha dannet fokus for et sted av rituell betydning.[7] En ring bestående av 17 steiner dannet en oval, mange i tilpassende par på hver side av midten. Kremerte menneskelige levninger ble gravlagt ved foten av noen av dem, noe som tyder på et sentralt «alter».[4] I løpet av denne perioden ble det gravd en grop inne i hengen; et enkelt menneskelig ørebein ble gravlagt og dekket med en flat plate.[7] En annen stein kjent som den nevnte «Mønstersteinen» lå i nærheten, med serpentinmønsteret på. Det antas at denne ville ha stått oppreist inne i hengen, ettersom mønstrene dekker begge sider.[4]

Ganggrav

[rediger | rediger kilde]

Rundt 1000 år etter at hengen ble bygget, ble stedet radikalt endret. Alle unntatt én av bautasteinene ble med vilje skadet, noen ble veltet og seks ble knust med tunge steiner.[4] I stedet ble det bygget en ganggrav. Mye større enn haugen som nå står igjen, ville den hatt en komplett sirkel av kantstein som fulgte linjen til den gamle henge-grøften, og skapt en imponerende støttemur rundt haugen, 26 m i diameter.[2] Gravkammeret ville ha vært helt innelukket i haugen, i stedet for at bakveggen var åpen mot luften, slik som i den rekonstruerte haugen som nå sees. Individuelle menneskebein, både brente og ubrente, ble funnet i kammeret og gangen, noe som tyder på at det har vært ulike praksiser for gravlegginger, men i alle tilfeller var det gjenbruk av graven og rydding av de gamle levningene.[12]

Ved slutten av perioden hvor haugen var i bruk ble graven «lukket» ved hjelp av en stor stein satt tvers over inngangen, mellom de to portalsteinene.[4]

Arkeologi

[rediger | rediger kilde]

De første arkeologiske beskrivelsene dateres til rundt 1800. I 1796 ble den omfattet på en liste over cromlecher, det vil si dysser, fra Anglesey i Cambrian Register. I 1802 foretok John Skinner en «Ti-dagers tur gjennom Isle of Anglesea», en beretning som han skrev ned, men aldri publiserte, og som beskrev de mange arkeologiske stedene han besøkte. Den ble til slutt publisert som et tillegg til Archaeologia Cambrensis i 1908. På besøket sitt til Bryn Celli Ddu ble han fortalt hvordan ganggraven hadde blitt oppdaget en generasjon tidligere, av en bonde som lette etter nyttig stein. Synet av søylesteinen hadde i utgangspunktet gjort oppdageren nervøs, men utsiktene til skatter fristet ham tilbake, og han rev opp søylen med roten.[13]

Etter å ha blitt plyndret av de mer bevegelige steinene på stedet, ble monumentet gravd ut av Wilfrid Hemp fra 1928–1929. Han avdekket mye av forløpet for bruken på stedet, og fant «mønstersteinen».[14]D en har siden blitt flyttet til Amgueddfa Cymru, Wales’ nasjonale museum, og ble erstattet med en kopi som står utenfor bakveggen, men innenfor området til den opprinnelige haugen, og nær stedet der den ble funnet.[4] Søylen ble satt tilbake i oppreist posisjon igjen, og jord- og steinhaugen som hadde dekket passasjen og kammeret ble gjenopprettet, men det var tydeligvis mye mindre materiale tilgjengelig enn det som opprinnelig ble brukt. Av praktiske grunner ble noen ekstra takstøtter i betong ble også lagt til på et tidspunkt.[4]

Norman Lockyer, som i 1906 publiserte den første systematiske studien av megalittisk astronomi, hevdet at Bryn Celli Ddu markerte sommersolverv. Dette ble latterliggjort den gangen, men forskning av Christopher Knight og Robert Lomas i 1997–1998 viste at det var sant.[15] Knight og Lomas hevdet også at helårsjusteringer tillot stedet å bli brukt som en landbrukskalender. Steve Burrow, kurator for neolittisk arkeologi ved nevnte Amgueddfa Cymru, har nylig støttet argumentet for sommersolvervjustering. Denne justeringen knytter Bryn Celli Ddu til en håndfull andre steder, herunder Maeshowe på Orknøyene og Newgrange i Irland, som begge peker mot vintersolverv. Det har også blitt foreslått at et trekk som ligner på «lysboksen» ved Newgrange kan være tilsvarende ved Bryn Celli Ddu.[8]

Bilder

[rediger | rediger kilde]

<

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «What is a Henge?», English Heritage
  2. 1 2 coflein NPRN: 93827, RCAHMW
  3. 1 2 «GAT PRN: 2694», Gwynedd Archaeological Trust.
  4. 1 2 3 4 5 6 7 «Bryn Celli Ddu Burial Chamber», Location Guide
  5. ↑ «Bryn Celli Ddu Revisited - Rupert Soskin Photography Blog/News», Rupertsoskin.com.
  6. ↑ Reynolds, Ffion: «The blueschist stone pillar inside Bryn Celli Ddu», Bryn Celli Ddu Archaeology Blog.
  7. 1 2 3 Yates, M.J.; Longley, David (2001): Anglesey: A Guide to Ancient Monuments on the Isle of Anglesey. 3. ut.. Cardiff: Cadw. ISBN 978-1-85760-142-8.
  8. 1 2 3 Pitts, Mike (2006): «Sensational new discoveries at Bryn Celli Ddu». British Archaeology. 89 (Juli/august). Arkivert fra originalen den 23. september 2015
  9. ↑ coflein NPRN: 408570
  10. ↑ coflein NPRN: 302503
  11. ↑ coflein NPRN: 415847
  12. ↑ «The burial tombs of Stone Age Wales», National Museum of Wales. 14. mai 2007. Arkivert fra originalen den 14. juli 2014
  13. ↑ Skinner, John (1908): Ten Days' Tour Through the Isle of Anglesea, December 1802. Archaeologia Cambrensis Supplement, Reprinted by Coastline Publications, 2007.
  14. ↑ W.J. Hemp (1930): VII.—The Chambered Cairn of Bryn Celli Ddu. Archaeologia (Second Series), 80, s. 179-214.
  15. ↑ Knight, Christopher; Lomas, Robert (1999): Uriel's Machine: The Prehistoric Technology that Survived the Flood. Century. ISBN 978-0712680073

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Pitts, M. (2006): «Sensational new discoveries at Bryn Celli Ddu». British Archaeology No. 89 (July/August): 6.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bryn_Celli_Ddu&oldid=25602383»