close
Hopp til innhold

Wrexham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wrexham
Wrecsam
Image
St. Giles' kirke i Wrexham.
Foto: Born Acorn
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
Hovedområde:Wrexham
Trad. grevskap:Denbighshire
Bevart grevskap:Clwyd
StatusBy (town)
PostnummerLL11-14
Befolkning61 603 innbyggere i 2011[1]
Kart
Wrexham
53°02′48″N 2°59′37″V
Wrexham på Commons

Wrexham (walisisk: Wrecsam) er en industriby i det nordøstlige Wales. Den er kjernen i grevskapsdistriktet Wrexham. Omkring en tredjedel av innbyggerne i distriktet bor i selve Wrexham by. Den ligger mellom de walisiske fjellene og nedre Dee Valley, nær grensen til Cheshire i England. Historisk sett lå den i det tidligere grevskapet Denbighshire, men ble en del av det nye grevskapet Clwyd i 1974. Den har vært den viktigste bosetningen og det administrative sentrum i Wrexham County Borough siden 1996. Wrexham ble tildelt bystatus i 2022. Den hadde 61 603 innbyggere i 2011[1].

Wrexham ble sannsynligvis grunnlagt før 1000-tallet og utviklet seg i middelalderen som et regionalt senter for handel og administrasjon. Wrexham har historisk sett vært en av de viktigste bosetningene i Wales, og var den største bosetningen i Wales i en periode på 1600-tallet. I den industrielle revolusjonen fra 1700-tallet og utover var Wrexham og området rundt et viktig senter for kull- og blygruvedrift, samt teglsteinsproduksjon. Andre viktige industrier omfattet produksjon av jern, stål og lær, samt ølbrygging.

Byen var tidligere et av de tyngst industrialiserte områdene i det nordlige Wales, men alt dette er nå nedlagt, og det enorme jernbanenettverket i og rundt byen ble fjernet i 1960-årene. Mange ønsket etter det å flytte vekk fra byen, men på grunn av mangelen på arbeidsplasser og mange boliger på markedet var det umulig å finne nok kjøpere som var villige til å betale akseptable priser. Byen gikk derfor inn i en økonomisk krise.

Wrexham betjener Nord-Wales og de walisiske grenseområdene som et sentrum for produksjon, detaljhandel, utdanning og administrasjon. Byen er kjent for Wrexham AFC, som er et av de eldste profesjonelle fotballagene i verden;[2] den nasjonalt betydningsfulle industriarven i Clywedog Valley; National Trust-eiendommen Erddig; og den fine Tudor-kirken St. Giles fra 1500-tallet, som ruver 41 meter over det historiske Wrexham sentrum.[3]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Tidlig historie

[rediger | rediger kilde]
Image
Funn av gull fra midtre bronsealder fra Burton ved Wrexham.[4]

Menneskelig aktivitet i Wrexham-området går tilbake til mesolittisk tid (8000 til 4300 f.Kr.),[5] med verktøy laget av flint funnet øst for byen.[6] To gravhauger fra bronsealderen ligger vest for det moderne sentrum,[6] og det finnes bevis for at området hadde utviklet seg til et sentrum for en innovativ industri med metallbearbeiding innen tidlig midtre bronsealder.[7] En rekke bygdeborger fra jernalderen ligger vest for dagens Wrexham langs grensen mellom høyland og lavland,[8] noe som tyder på tilstedeværelsen av en gammel stammegrense.

På den tiden av den romerske erobringen av Storbritannia, ble området som Wrexham var en del av holdt av en keltisk stamme kalt Cornovii. En romersk sivil bosetning lå i området Plas Coch i Wrexham, og utgravninger har avdekket bevis på jordbruk og handel med den bredere romerske verden.[9][10] Etter at romersk styre ebbet ut i Storbritannia, ble Wrexham en del av det romersk-britonske kongeriket Powys.

Middelalderen

[rediger | rediger kilde]
Image
«Kongens møller», antatt å ha sin opprinnelse på 1300-tallet.[11]
Image
Wrexham sentrum med utsikt over 1500-tallsgrotesker på en av de seksten toppene i St. Giles' kirke.

Slaget ved Chester rundt 615/616 markerte begynnelsen på en lang kamp mellom waliserne og angelsakserne om territorium i denne delen av Wales. I løpet av 700-tallet flyttet det angelsaksiske kongehuset Mercia sine grenser vestover og etablerte grensene med store defensive jordvoller med Wats dike og Offas dike vest for den nåværende byen.

Det var sannsynligvis i løpet av denne første perioden med Mercias framrykning på 700-tallet at bosetningen Wrexham ble grunnlagt på det flate terrenget over engene ved elven Gwenfro.[3] Navnet Wrexham kommer sannsynligvis fra angelsaksisk for Wryhtels elveng.[6] Alternativt kan navnet ha beskrevet en bosetning for folket Wreocensæte (som antagelig har navn etter en høyde på 398 meter kalt Wrekin i Shropshire),[12] som muligens var en fortsettelse av stammen Cornovii i romersk Britannia.[13] Bosetningen kan opprinnelig ha blitt kalt «Caer Fantell» på walisisk,[14][15] men på 1200-tallet ble den registrert på walisisk som «Gwrexham» eller «Gregsam».[16]

Mercianerne kjempet om det nordøstlige Wales i løpet av 700- til 900-tallet, men de walisiske kongene av Powys gjenerobret Wrexham-området i løpet av 1000-tallet. Etter den walisiske gjenerobringen utgjorde Wrexham en integrert del av Powys’ herredømme Maelor[17] og vises derfor ikke i Domesday Book fra 1086. Den første registrerte referansen til byen i 1161 er til et festning i «Wristlesham».[18]

Stabilitet under fyrstene eller småkongene av Powys Fadog gjorde det mulig for Wrexham å utvikle seg som en handelsby og administrativt sentrum for et av de to områdene (commote) som utgjorde herredømmet. I 1202 ga Madoc ap Gruffydd Maelor, herre av festningen Castell Dinas Brân, noe av sin eiendom i «Wrechcessham» til klosteret Valle Crucis Abbey, og i 1220 finnes den eldste referansen til en kirke i Wrexham.[17]

Etter tapet av walisisk uavhengighet og fyrst Llywelyn ap Gruffudds fall i slaget i 1282, ble Wrexham en del av det delvis uavhengige marsherredømmet Bromfield og Yale.[17] Wrexham økte i betydning gjennom middelalderen som herredømmets administrative sentrum, og den daværende byens beliggenhet gjorde den til et passende senter for utveksling av produkter fra Dee-dalen og Denbighshire-høylandet, mens jern og bly også ble utvunnet lokalt.[17]

I 1327 hadde Wrexham blitt en markedsby.[19] Den ble en av de største bosetningene i Wales,[19] og et berømt sentrum for walisiske håndverkere.[20] Byen var spesielt kjent på 1300- og 1400-tallet for produksjon av walisiske skjold,[21] som illustrert av omtalen av «wreckesham Buckelers» i kong Henrik VIIIs inventarliste fra 1547.[[22] I 1391 var Wrexham velstående nok til at en bard, narr, sjonglør, danser og gullsmed kunne tjene til livets opphold der.[23] Det tradisjonelle mønsteret i walisisk liv – lov, administrasjon, skikker og språk – forble uforstyrret gjennom middelalderen, og mønsteret var at lokale engelskmenn raskt tok i bruk det walisiske språket og ble assimilert i walisisk kultur, til og med til det punktet at de tok i bruk walisiske patronymiske etternavn.[17]

Den lokale walisiske adelen og bøndene støttet opprøret ledet av Owain Glyndŵr mot kong Henrik IV av England tidlig på 1400-tallet.[24] Den lokale dikteren Guto'r Glyn (ca. 1412 – ca. 1493) hyllet Siôn ap Madog, grandnevøen til Owain Glyndŵr, som «Alecsander i Wrecsam» («en Aleksander for Wrexham»),[25] og dikteren Hywel Dafi tiltalte Siôns arving som «Gwregys am ais Gwregsam wyt» («et belte rundt hjertet av Wrexham»).[26]

Tidlig moderne tid

[rediger | rediger kilde]
Image
Puben Horse and Jockey, muligens bygget på 1500-tallet[27]
Image
Maleri av Richard Gwyn i Wrexham-katedralen, den lokale katolske helgen.

Unionslovene som ble vedtatt under Henrik VIIIs regjeringstid brakte herredømmet inn i det fulle systemet under engelsk administrasjon og lov. Det ble en del av det nye grevskapet Denbighshire i 1536.

I 1584 ble Richard Gwyn, en lokal recusant, skolelærer og poet på walisisk, dømt for høyforræderi basert på sin katolske tro av et dommerpanel ledet av høyesterettsjustitiarius i Chester, George Bromley. 15. oktober 1584 ble Gwyn ført til dyrmarkedet og hengt, trukket og kvartert for sin tro. Han ble erklærty som en helgen av pave Paul VI i 1970 som en av de førti martyrene i England og Wales. Hans festdag er 17. oktober.[28]

Hoveddelen av St. Giles-kirken ble gjenoppbygd på slutten av 1400-tallet og begynnelsen av 1500-tallet og ble et av de fineste eksemplene på kirkearkitektur i Wales.[29]

Økonomien forble hovedsakelig som en jordbruksmarkedsby inn på 1600-tallet, men det fantes verksteder for vevere, smeder, spikermakere samt fargerier. En undersøkelse fra 1620 av Wrexham uttalte at fire femtedeler av jordeiende klasser i Wrexham hadde walisiske navn, og alle jorder unntatt én innenfor herregården hadde et walisisk eller semi-walisisk navn.[30]

Under den engelske borgerkrigen støttet mesteparten av den lokale walisiske adelen kong Karl I, og i 1642 talte kongen til entusiastiske folkemengder i byen.[31] Den lokale godseieren, Thomas Myddelton, erklærte imidlertid til fordel for Rumpparlamentet,[31] og parlamentarikere okkuperte byen i 1643 og 1645. Wrexham fungerte som militært hovedkvarter for begge styrkene og en fjerdedel av husene ble brent ned i 1643 under innkvarteringen av tropper i byen.[17][32]

På 1600-tallet fungerte Wrexham som et pedagogisk og kulturelt midtpunkt for lokalsamfunnet og ble en «puritansk metropol».[17] Morgan Llwyd, den radikale nonkonformistiske predikanten og forfatteren, ble utdannet ved Wrexham Grammar School og ble sogneprest i Wrexham i 1645.[16][31] I en periode på 1600-tallet var Wrexham den største bosetningen i Wales.[33]

Blant de litterære besøkende fra 1700-tallet var Samuel Johnson, som beskrev Wrexham som «en travel, omfattende og velbygd by»,[34] og Daniel Defoe som bemerket Wrexhams rolle som et «stort marked for walisisk flanell».[35] Kunstneren J.M.W. Turner besøkte også byen i 1792–93 og 1794, noe som resulterte i hans tegninger av sognekirken St. Giles og omkringliggende bygninger[36] og et akvarellmaleri av en gatescene.[37]

Industritiden

[rediger | rediger kilde]
Image
Jernverket Bersham Ironworks, etablert i 1715.
Image
Bersham Colliery, den siste fungerende kullgruven i kullfeltet Denbighshire.

Wrexham var kjent for sin lærindustri, og på 1700-tallet var det en rekke skinnarbeidere og garvere i byen.[16]

Den industrielle revolusjonen begynte i Wrexham i 1762 da entreprenøren John Wilkinson (1728–1808), kjent som «Iron Mad Wilkinson», åpnet Bersham Ironworks. Wilkinsons dampmaskiner var i virksomhet ved Minera Lead Mines i utkanten av Wrexham. Fra slutten av 1700-tallet opererte en rekke industrialiserte kullgruver i den sørlige delen av kullfeltet i Nordøst-Wales.

Wrexham fikk sin første avis i 1848, Wrexham Recorder.[38] Markedshallen ble bygget i 1848, og et forsikringsselskap opprettet en brannbrigade i 1852, men i 1863 ble et frivillig brannvesen stiftet.[39] I tillegg til ølbrygging ble garveri en av Wrexhams hovednæringer. I 1851 var befolkningen i Wrexham på 6714 innbyggere, men innen tretti år hadde dette økt til 10 978 etter hvert som byen ble stadig mer industrialisert og fikk arbeidsinnvandring, særlig fra Irland.[40]

Kullfeltet i Sør-Wales var på sitt høydepunkt i 1913 og var et av de største kullfeltene i verden.[41] Bersham, nær Wrexham, lå kullgruven Bersham Colliery og jernverket Bersham Ironworks. Koks ble brukt til å smelte jern i stedet for trekull, og stedet var et ledende jernverk i Europa.[42] En av de verste gruvekatastrofene i britisk historie skjedde ved Gresford Colliery i 1934 da underjordiske eksplosjoner og en påfølgende brann kostet 266 menn livet.[43]

Image
Gateskilt på engelsk og walisisk

Kullindustrien ble nasjonalisert i 1948, men storhetstiden var over. Black Park stengte i 1949, Hafod og Ifton i 1968 og Gresford i 1973. Bersham, som sysselsatte rundt 700 menn, forble i virksomhet til 1986 og var den siste aktive kullgruven i et en gang blomstrende kullfelt, som på sitt meste hadde så mange som 38 gruver, og en gang sysselsatte mer enn 18 000 mennesker.[44]

Wrexham var tidligere et av de tyngst industrialiserte områdene i det nordlige Wales, men alt dette ble nedlagt. Det enorme jernbanenettverket i og rundt byen ble fjernet i 1960-årene. Mange ønsket etter det å flytte vekk fra byen, men på grunn av mangelen på arbeidsplasser og mange boliger på markedet var det umulig å finne nok kjøpere som var villige til å betale akseptable priser. Byen gikk derfor inn i en økonomisk krise.

Den negative trenden ble til en viss grad snudd i løpet av 1990-årene, gjennom programmer som gav støtte til lettere industri som etablerte seg i området. Store områder som var skadet av kullgruvedrift har blitt satt i stand som industriiområder.

Byen har fortsatt noen av de fattigste områdene i Wales, som bydelen Caia Park som utviklet et rykte for sosiale problemer. I 2003 brøt det ut opptøyer der da lokale ungdommer angrep kurdiske flyktninger fra Irak som de mente fikk urettferdige fordeler.[45] Rundt 200 lokale menn havnet i voldelige sammenstøt med North Wales Police.[46]51 personer møtte i retten, hvorav åtte fikk fengselsstraffer på opptil to år.[47]Det var et nytt utbrudd av vold i området 11. april 2022.[48]

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Wrexham er ikke bygget ved en større elv, men på et relativt flatt platå mellom den nedre Dee-dalen og de østligste fjellene i det nordøstlige Wales. Denne beliggenheten gjorde det mulig for byen å vokse som en markedsby, som et knutepunkt mellom England og Wales, og senere som et industrielt knutepunkt – på grunn av sine rike naturreserver av jernmalm og kull. Men tre små elver renner gjennom deler av byen: Clywedog, Gwenfro og Alyn. Wrexham er også kjent for kvaliteten på sine underjordiske vannreserver,[6] som ga opphav til dens tidligere dominans som et stort bryggerisenter.

Wrexham, som opprinnelig var en markedsby med omkringliggende landsbyer og byer, har siden blitt slått sammen og danner Nord-Wales' største by. Tilstøtende byområder til Wrexham, som Gwersyllt, Rhosllanerchrugog, Coedpoeth og Llay, har den en befolkning på 65 200 innbyggere per 2021.[49]

Wrexham ligger omtrent 21 km sør for Chester, 50 km nordvest for Shrewsbury, 69 km sørvest for Manchester og 175 km nord for Cardiff i direkte linje.[50]

Økonomi

[rediger | rediger kilde]
Image
Hope Street, Wrexhams sentrum.

Wrexhams økonomi har beveget seg bort fra tungindustri til høyteknologisk produksjon, bioteknologi, finans og profesjonelle tjenester. Byen har også den største sektoren for detaljhandel i Nord-Wales. I 2007 ble den daværende byen rangert som nummer fem i Storbritannia for suksess med oppstart av bedrifter,[51] høyere enn de fleste større britiske byer.

Wrexham industriområde er et av de største industriområdene i Europa[52] og huser over 340 bedrifter som skaper sysselsetting for over 10 000 mennesker. Området strekker seg for tiden over 550 hektar og huser store produksjonsbedrifter innen en rekke sektorer, herunder bilindustri, luftfart, mat, farmasi og ingeniørfag.[53]

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Fotballklubben Wrexham AFC spiller i den engelske ligaen EFL League One. Den er den eldste fotballklubben i Wales.[54] Hjemmebanen deres er Racecourse Ground, den eldste internasjonale fotballbanen i verden.[55]

Llanelli Scarlets er en av de fire profesjonelle rubgyklubbene i Wales som spiller i Celtic League.

Det nasjonale kulturmønstringen Eisteddfod ble arrangert i Wrexham i 1888, 1912, 1933 og 1977. En uoffisiell Eisteddfod ble holdt der i 1876.

Det nyeste kollegiet til University of Wales, North East Wales Institute of Higher Education (NEWI), ligger i Wrexham.

Wrexhams viktigste anglikanske kirke er St. Giles. Kirketårnet er regnet som et av Wales' syv underverker. Det katolske Wrexham bispedømme har sete i byen, med katedralen Wrexham katedral.

Wrexhams har to dagsaviser: Reach plcs Daily Post som drives eksternt, og Newsquests The Leader (tidligere Wrexham Evening Leader) som drives fra Mold i byen. Førstnevnte har et opplag på 6843,[56] men dekker hele Nord-Wales. Sistnevnte har et opplag på 1780.[57]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 folketellingen 2011 for Storbritannia, Wikidata Q855531, https://www.ons.gov.uk/census/2011census
  2. ↑ Jones, Peter: Wrexham AFC History. Arkivert fra originalen 15. desember 2012.
  3. 1 2 Dodd, Arthur Herbert (1957): A History of Wrexham, Denbighshire: Published for the Wrexham Borough Council in Commemoration of the Centenary of the Incorporation of the Borough, 1857-1957. Hughes.
  4. ↑ Bronze Age Gold from Wales, National Museum Wales. Arkivert fra originalen 17. april 2021.
  5. ↑ «Footprints – A Journey Through Our Past», Wrexham Heritage Service.
  6. 1 2 3 4 «Wrexham (33102)», Coflein. RCAHMW.
  7. ↑ «Footprints – Prehistory», Wrexham County Borough Council.
  8. ↑ «Bryn Alyn Camp (94754)», Coflein. RCAHMW.
  9. ↑ «Wrexham, Plas Coch Roman settlement (ID PRN13092)» i 'SMR' for Clwyd Powys Archaeological Trust (CPAT).
  10. ↑ «Footprints – Imperial Invasion», Old.wrexham.gov.uk.
  11. ↑ «King's Mill;king's Mills, Wrexham (24874)», Coflein. RCAHMW.
  12. ↑ T»he Wrekin (407 m)», Peakbook
  13. ↑ Higham, N.J. (1993): The Origins of Cheshire. Manchester University Press. ISBN 978-0-7190-3159-5.
  14. ↑ Archaeologia Cambrensis. W. Pickering. 1874.
  15. ↑ Willis, Browne (1801): Willis' Survey of St. Asaph, Considerably Enlarged and Brought Down to the Present Time. J. Painter.
  16. 1 2 3 Williams, W. Alister (2010): The Encyclopaedia of Wrexham. Bridge Books. ISBN 978-1-84494-067-7.
  17. 1 2 3 4 5 6 7 Dodd, A.H. (1957): A History of Wrexham. Bridge Books.
  18. ↑ «Footprints – Middle Ages», Wrexham County Borough Council.
  19. ↑ Pratt, Derek (2001): Wrexham and Vale of Llangollen 1904. Alan Godfrey Maps.
  20. ↑ Davies, R.R. (1997): The Revolt of Owain Glyn Dwr. Oxford University Press. ISBN 9780192853363.
  21. ↑ «Shields Guto'r Glyn's Wales», Gutorglyn.net
  22. ↑ Shield – Buckler, Royal Armouries collections.
  23. ↑ «Footprints – Middle Ages», Wrexham County Borough Council.
  24. ↑ Footprints – Middle Ages – WCBC, Old.wrexham.gov.uk
  25. ↑ Rees, E. A. (2008): «A Life of Guto'r Glyn». Y Lolfa. ISBN 978-0-86243-971-2.
  26. ↑ «72 – Marwnad Siôn ap Madog Pilstwn o Hafod-y-wern», Gutorglyn.net.
  27. ↑ Jones, John Idris, 1938– (15. mars 2018): Secret Wrexham. Stroud. ISBN 978-1-4456-7701-9. OCLC 1064671245.
  28. ↑ «St. Richard Gwyn – Saints & Angels», Catholic Online
  29. ↑ Williams, W. Alistair (2000): The Parish Church of St Giles, Wrexham. Wrexham: Bridge Books. ISBN 1-872424-87-2.
  30. ↑ Norden's Survey of Bromfield and Yale
  31. 1 2 3 «Footprints – Civil Wars – WCBC», Old.wrexham.gov.uk
  32. ↑ Dodd, A.H. (Arthur Herbert) (1971): Studies in Stuart Wales. University of Wales Press. ISBN 0-900768-85-1. OCLC 281503.
  33. ↑ Davies, John, 1938– (2007): Rhanbarth ymylol? y gogledd-ddwyrain yn hanes Cymru = a marginalised region? the north-east in the history of Wales. Institute of Welsh Affairs. Cardiff: Institute of Welsh Affairs. ISBN 978-1-904773-25-2. OCLC 228805592.
  34. ↑ Boswell, James (1868): The Life of Samuel Johnson, LL. D.: Including a Journal of His Tour to the Hebrides. Claxton, Remsen, & Haffelfinger.
  35. ↑ Defoe, Daniel (17. november 2013): Delphi Complete Works of Daniel Defoe (Illustrated). Delphi Classics. ISBN 978-1-908909-42-8.
  36. ↑ Wilton, Andrew (5. desember 2012): Wrexham Church from the East 1794 by Joseph Mallord William Turner. Tate. ISBN 978-1-84976-386-8.
  37. ↑ «Watercolour», V and A Collections. 19. august 2020.
  38. ↑ Wrexham Recorder, Welsh Journals.
  39. ↑ «Wrexham Fire Brigade Established 1852», Love Wrexham 21. februar 2021
  40. ↑ O Leary, Paul (2004): Irish Migrants in Modern Wales. Liverpool University Press. s. 83–101.
  41. ↑ Hughes, Stephen R. (1994): Collieries of Wales: Engineering and Architecture. Aberystwyth: Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales. ISBN 978-1-871184-11-2; s. 8–9.
  42. ↑ «15: The industrial revolution», BBC Wales History
  43. ↑ «The Gresford Colliery Disaster», Wrexham Miners Project
  44. ↑ The History Of Wrexham’s Mining Heritage, Wrexham.com
  45. ↑ «Caia Park race riot: 'Big changes' seen in 10 years», BBC 21. juni 2013.
  46. ↑ Police officers injured in new Wrexham violence, The Guardian. London. 24. juni 2003.
  47. ↑ «Final sentencing over estate riots», BBC News. 16. mars 2004
  48. ↑ «Missiles thrown at officers in riot gear during 'disturbance' on Welsh estate», WalesOnline 12. april 2022.
  49. ↑ «United Kingdom: Countries and Major Urban Areas», se tabell, City Population
  50. ↑ «Distance from Wrexham to Cardiff», Distance Between Cities on Map
  51. ↑ Wrexham entrepreneurs lead the way, Wrexhamtoday.com. 27. januar 2012. Arkivert fra originalen 21. februar 2009.
  52. ↑ «One of the largest industrial areas in Europe», Wrexham Industrial Estate
  53. ↑ «Wrexham Industrial Estate», Wrexham-industrial.com
  54. ↑ «Wrexham Supporters Trust – Our Club Our Future» Arkivert 26. oktober 2017 hos Wayback Machine., Wst.org.uk.
  55. ↑ «Oldest international football ground», Guinness World Records.
  56. ↑ «Daily Post (Wales) has reported in accordance with ABC's industry-agreed standards for Regional Publications» (PDF), Abc.org.uk.
  57. ↑ «The Leader has reported in accordance with ABC's industry-agreed standards for Regional Publications» (PDF), Abc.org.uk.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wrexham&oldid=25585051»