Jeriko (oldtidsby)

Jeriko har vært bebodd helt siden steinalderen. De dypeste (eldste) kulturlagene stammer fra den såkalte natufiske førkeramiske perioden og dateres til 9000-tallet fvt. Byen hadde da cirka 70 hus bygget av soltørkede «murstein» av strå og leire, og har trolig hatt rundt 300 innbyggere. Den var omringet av en cirka 3,5 meter høy mur. Midt i byen sto et 8,5 meter høyt tårn med innvendige trapper (Jerikotårnet). Mye tyder på at den første byen ble forlatt eller ødelagt.

I neolittisk tid (cirka 7500–5000 fvt.) kan en helt ny befolkning etter hvert ha slått seg ned på stedet. Dette er den perioden da det første landbruket ble utviklet i de områdene av Midtøsten som ligger innenfor det vi gjerne omtaler som «Den fruktbare halvmåne». Det er funnet tegn på at de nye innbyggerne holdt husdyr, blant annet sauer. Fra denne tiden er det også funnet en rekke hodeskaller, gipset og malt så de fikk et livaktig utseende. Disse minner om figurene funnet i Ain Ghazal i Jordan, som også stammer fra yngre steinalder (cirka 7000-tallet fvt.) Disse har trolig spilt en religiøs eller magisk rolle. De døde later til, som i Ain Ghazal, å ha vært begravet under husene. Fra denne tiden er det også funnet pilhoder, økser og andre redskaper. Klimaet ble deretter tørrere, og dette førte til kulturell nedgang. Det er få spor etter bosetningene på 6000- og 5000-tallet fvt.

Fra 3000-tallet fvt. later byen til å ha fått et nytt oppsving. Arkeologiske funn viser at nye bosettere, sannsynligvis amoritter, slo seg ned i Jeriko i tidlig bronsealder (cirka 2700–2300 fvt.), noe som førte til en befolkningsøkning og en kulturell blomstringstid. I mellombronsealderen (cirka 1700–1500 fvt.) var Jeriko bebodd av kanaaneere som gjorde den til en viktig og rik by med to bymurer.

Midt på 1500-tallet fvt. ble byen ødelagt av et jordskjelv og en større brann. Tidligere arkeologer antok av byen ble gjenoppbygget på 1400-tallet fvt., for så å bli ødelagt cirka hundre år senere. Men de arkeologiske forholdene er vanskelige og dette er omstridt. Ingen rester av bymurer fra denne tiden er funnet.

Jeriko var deretter ubebodd frem til 900-tallet fvt. Ifølge bibeltekstene ble Jeriko gjenoppbygget av Hiel fra Betar på 700-tallet fvt. (1. Kongebok 16,35). Men dette er ikke påvist arkeologisk. Det antas likevel at stedet var bebodd frem til 600-tallet fvt. da babylonerne erobret området. Byen ble så forlatt, og det nye Jeriko ble reist utenfor de gamle murene.