kikuyu

Tradisjonelt har jordbruk og husdyrhold vært den viktigste næringen for Kikuyu-folket. De dyrker blant annet bønner, poteter, mais og andre grønnsaker. Siden kolonitiden har kaffe og te vært viktige handels- og eksportvarer. Storfehold og handel har også vært vanlige tilleggsnæringer. De siste tiårene har mange Kikuyu bosatt seg i byer som følge av urbanisering og endrede samfunnsforhold.

Musikk, dans og muntlig fortellertradisjon har en sentral plass i kikuyu-kulturen og brukes ofte i seremonier og høytider. Folkegruppen har også lange håndverkstradisjoner, blant annet innen kurvfletting og ulike former for trearbeid.

Kikuyu har tradisjonelt vært organisert i patrilineære klaner, der klantilhørighet har hatt stor betydning for sosial identitet og maktforhold. I dag har klanstrukturen mindre innflytelse enn tidligere, men spiller fortsatt en rolle i enkelte sosiale og kulturelle sammenhenger.

Kikuyu hadde tradisjonelt ingen sentralisert politisk organisasjon. De livnærte seg hovedsakelig av jordbruk og holdt store flokker av kveg og småfe. Under den britiske koloniseringen mistet de store deler av sine landområder, og jordknapphet har siden vært vedvarende problem for mange kikuyu.

I kolonitiden levde rundt 150 000–200 000 kikuyuer på europeernes farmer som oppsittere (squatters) mot å arbeide for jordeierne. Fram til 1950-årene økte antallet oppsittere sterkt, og mange ble tvangsflyttet uten at de fikk sikre jordrettigheter andre steder. Mange tusen hadde også forlatt kikuyu-området for å ta lønnet arbeid i Nairobi og andre byer. Misnøyen på grunn av jordknapphet skapte grobunn for flere politiske bevegelser fra 1920-årene og utover og ga hovedstøtet til Mau Mau-opprøret i 1952–1957. Opprøret var dels et indre oppgjør mellom jordløse kikuyuer og den mer velstående delen av folket, som var knyttet til kolonimakten.

De sosiale ulikhetene innenfor kikuyusamfunnet er blitt enda større etter at Kenya ble selvstendig, ikke minst fordi mange av Kenyas ledende politikere, jordeiere og forretningsfolk er kikuyuer, med landets første president Jomo Kenyatta som den mest kjente. Til tross for at en del kikuyuer har fått adgang til nye landområder er det fortsatt uro over jordspørsmålet. Dette, sammen med andre konflikter omkring politisk og økonomisk innflytelse, har bidratt til å skjerpe motsetningene mellom kikuyu og andre etniske grupper i Kenya.

Fra menneskerettighetsorganisasjonen African Watch har det vært hevdet at Daniel arap Moi, som selv tilhørte kalenjinfolket, i sin tid som president (1978–2002) drev en splitt og hersk-politikk overfor kikuyu, luo og luhya. Fra 1991 til 1993 kan så mange som 1300 mennesker ha blitt drept og rundt 300 000 ha blitt fordrevet fra sine hjemtrakter.

• Kenya
• Kenyas befolkning
• bantu
• folkegrupper i Afrika