Den afrikanske union

الاتحاد الأفريقي (arabisk); African Union (engelsk); Union africaine (fransk); União Africana (portugisisk); Unión Africana (spansk); Umoja wa Afrika (swahili)
	Flagg
	Nasjonalsang; «Let Us All Unite and Celebrate Together»
	Mørkegrønt: Medlemmer av AU; Lysegrønt: Suspenderte medlemmer av AU
Hovedstad	Addis Abeba
Offisielle språk	De jure alle afrikanske språk; de facto; Arabisk; Engelsk; Fransk; Portugisisk; Spansk; Swahili
Styreform	Internasjonal union
- Formann	Mohamed Ould Ghazouani
- Kommisjonsformann	Moussa Faki
- Parlamentspresident	Fortune Z. Charumbira
Lovgivende forsamling	Det panafrikanske parlamentet
Historie
- OAU opprettet	25. mai 1963
- Abuja-erklæringen	3. juni 1991
- Sirte-erklæringen	9. juli 2002
Areal	29 757 900 km²
Befolkning (2011 est.)	967 810 000
- Bef.tetthet	32,52/km²

Den afrikanske union (AU) er en samarbeidsorganisasjon mellom 55 stater i Afrika som ble opprettet i 2002. AU er ment å fremme demokrati, menneskerettigheter og utvikling i denne verdensdelen. Unionen ble opprettet på initiativ fra Libyas tidligere leder Muammar al-Gaddafi den 9. juli 2002 i Durban i Sør-Afrika, og har som uttalt mål om å bli mer dyptgående samarbeid enn dens forløpere, deriblant Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU). Organisasjonen første leder var Sør-Afrikas president Thabo Mbeki.

Alle FNs medlemsland i Afrika er medlem i AU etter at Marokko ble medlem i 2017. Landet hadde meldt seg ut av OAU i 1984 i protest mot at Den saharawiske arabiske demokratiske republikk ble innvilget medlemskap.^[1]

AU har forlatt OAUs prinsipp om ikke-innblanding i indre statlige anliggender og skal sammen danne en felles fredsstyrke. Den endrede politikken har blant annet resultert i militært nærvær i Darfur i Sudan og Komorene.

AU ble opprettet etter Den europeiske unions (EU) forbilde, men utgjør et mindre omfattende samarbeid enn EU.

I 2003 ble det enighet om et system kalt African Peer Review Mechanism, som omfatter frivillige, nasjonale gjennomganger av styresett for medlemslandene.

Historie

Det historiske grunnlaget for Den afrikanske union oppsto i Unionen av afrikanske stater, en tidlig organisasjon som ble etablert av Kwame Nkrumah i 1960, samt påfølgende forsøk på å forene Afrika, inkludert Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), som ble etablert 25. mai 1963, og Det afrikanske økonomiske fellesskap (AEC) i 1981. Kritikere hevdet at OAU gjorde lite for å beskytte rettighetene og friheten til afrikanske borgere i forhold til sine egne politiske ledere, og organisasjonen fikk tilnavnet «diktatorklubben».^[2]

Ideen om å skape Den afrikanske union ble gjenopplivet på midten av 1990-tallet under ledelse av det libyske statsoverhodet Muammar al-Gaddafi. 9. september 1999 signerte stats- og regjeringssjefer i OAU Sirte-erklæringen (oppkalt etter Sirte i Libya), og signaliserte med det ønsket om etablering av en afrikansk union. Erklæringen ble etterfulgt av et toppmøte i Lomé i 2000, der konstitusjonen ble vedtatt, og et i Lusaka i 2001, der planen for gjennomføringen av Den afrikanske union ble vedtatt.

Den afrikanske union ble lansert i Durban 9. juli 2002 av unionens første leder, sørafrikanske Thabo Mbeki, ved den første sesjon i Forsamlingen i Den afrikanske union. Den andre sesjonen i Forsamlingen var i Maputo i 2003, og den tredje i Addis Abeba 6. juli 2004.

Medlemskap

Utdypende artikkel: Liste over medlemmer av Den afrikanske union

Alle uavhengige land i Afrika eller i afrikanske farvann, samt Vest-Sahara, er eller har vært medlemmer av AU eller OAU. Marokko forlot OAU i 1984 som protest mot at Den saharawiske arabiske demokratiske republikk ble innlemmet, men ble i 2017 igjen medlem i AU.^[1]

Medlemmer

Følgende land er medlemmer av Den afrikanske union:^[3]

Ledere

Se også Liste over formenn av Den afrikanske union som inkluderer en liste over ledere i OAU

Formannen for Den afrikanske union velges blant medlemslandenes ledere og embetet har et års varighet.

Nr.	Formann	Innsatt	Forlot embetet
1	Thabo Mbeki	9. juli 2002	10. juli 2003
2	Joaquim Chissano	10. juli 2003	6. juli 2004
3	Olusegun Obasanjo	6. juli 2004	24. januar 2006
4	Denis Sassou-Nguesso	24. januar 2006	24. januar 2007
5	John Kufuor	30. januar 2007	31. januar 2008
6	Jakaya Kikwete	31. januar 2008	2. februar 2009
7	Muammar al-Gaddafi	2. februar 2009	31. januar 2010
8	Bingu wa Mutharika	31. januar 2010	31. januar 2011
9	Teodoro Obiang Nguema Mbasogo	31. januar 2011	29. januar 2012
10	Yayi Boni	29. januar 2012	27. januar 2013
11	Hailemariam Desalegn	27. januar 2013	30. januar 2014
12	Mohamed Ould Abdel Aziz	30. januar 2014	30. januar 2015
13	Robert Mugabe	30. januar 2015	30. januar 2016
14	Idriss Déby	30. januar 2016	30. januar 2017
15	Alpha Condé	30. januar 2017	28. januar 2018
16	Paul Kagame	28. januar 2018	10. februar 2019
17	Abdel Fattah al-Sisi	10. februar 2019	10. februar 2020
18	Cyril Ramaphosa	10. februar 2020	6. februar 2021
19	Félix Tshisekedi	6. februar 2021	5. februar 2022
20	Macky Sall	5. februar 2022	18. februar 2023
21	Azali Assoumani	18. februar 2023	17. februar 2024
22	Mohamed Ould Ghazouani	17. februar 2024

Se også

Referanser

1 2 NTB (30. januar 2017). «Marokko tas inn i Den afrikanske union». adressa.no. Arkivert fra originalen 7. mai 2021. Besøkt 1. februar 2017.
↑ Reynolds, Paul (8. juli 2002). «African Union replaces dictators' club» (på engelsk). BBC. Besøkt 15. januar 2013.
↑ African Union. «AU Member States Arkivert 5. januar 2008 hos Wayback Machine.». Hentet 16. juli 2012.

Eksterne lenker

(mul) Offisielt nettsted

(en) African Union – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[Adressa-1] 1 2 NTB (30. januar 2017). «Marokko tas inn i Den afrikanske union». adressa.no. Arkivert fra originalen 7. mai 2021. Besøkt 1. februar 2017.

[Diktatorklubben-2] Reynolds, Paul (8. juli 2002). «African Union replaces dictators' club» (på engelsk). BBC. Besøkt 15. januar 2013.

[medlemmer-3] African Union. «AU Member States Arkivert 5. januar 2008 hos Wayback Machine.». Hentet 16. juli 2012.

[1]

[2]

[3]