close
Hopp til innhold

Swansea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Swansea
Abertawe
Image
Utsyn over Swansea

Våpen

LandStorbritannias flagg Storbritannia
StatusHovedområde / by
Ligger vedSwansea Bay
River Tawe
Grunnlagt1158 (Julian)
Adm. senterSwansea
PostnummerSA1-SA7
Retningsnummer1792
Areal390 000 000 kvadratmeter
Befolkning246 700[1] (2023)
Bef.tetthet0 innb./kvadratmeter
Nettsidewww.swansea.gov.uk/
Kart
Swansea
51°37′00″N 3°57′00″V
Swansea på Commons

Swansea er en kystby og den nest største byen i Wales. Den danner et hovedområde, offisielt kjent som Byen og grevskapet Swansea (City and County of Swansea; walisisk: Dinas a Sir Abertawe).[2] Byen fikk status som city så sent som i 1969, i forbindelse med innsettelsen av prins Charles som fyrste av Wales. Den har en befolkning på 246 700 innbyggere.[3]

Byen er den tjueåttende største i Storbritannia. Den ligger langs Swansea-bukten i sørvest-Wales, med hovedområdet som dekker Gowerhalvøya, og er en del av Swansea Bay-regionen og en del av det tradisjonelle grevskapet Glamorganog det gamle walisiske commote Gŵyr (som er en eldre walisisk betegnelse for inndeling av land)[4]

Bygrensen er trukket med god margin omkring den egentlige byen Swansea, og omfatter byer som Gorseinon og Loughor, og landsbygd. I løpet av 1800-tallets industrielle glansdager var Swansea et sentralt sentrum for kobbersmelteindustrien, og byen fikk kallenavnet «Copperopolis».[5]

De fleste bygninger i sentrum er moderne, da Swansea ble bombet flere ganger under andre verdenskrig. Utenfor byen er det fine strender og vakkert kystlandskap, og den tidligere fiskerlandsbyen Mumbles (også kjent som Oystermouth) har blitt et turiststed med flere gode restauranter.

Fotballklubben Swansea City AFC spiller i Premier League.

Toponymi

[rediger | rediger kilde]
Image
Svein Tjugeskjegg som dekor i Swansea Guildhall (ferdig 1934).

Det walisiske navnet Abertawe betyr «utløp/elvemunning av Tawe», og dette navnet ble sannsynligvis brukt for området før en bosetning ble etablert. Den første skriftlige nedtegnelsen av det walisiske navnet for selve byen er fra 1150 og forekommer i formen Aper Tyui.[6]

Navnet Swansea, uttales /ˈswɒnzi/ (Swans-ee, ikke Swan-sea), er avledet fra det norrøne navnet på den opprinnelige norrøne handelsposten som ble grunnlagt av kong Svein Tjugeskjegg (ca. 960–1014).[7][8][9] Det var kongens navn, Svein med endelsen -ey («øy»), som refererte enten til en elvebredden ved utløpet eller til et område med hevet terreng i myrlandskap.[10] Den norrøne avslutningen -ey kan imidlertid bety «innløp», og navnet kan ganske enkelt referere til elvemunningen.[11]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Oldtidshistorie

[rediger | rediger kilde]

Området rundt Swansea har en unik arkeologisk historie som går tilbake til paleolittisk tid (den eldre steinalder). Funn ved grotten Long Hole Cave helt på sørkysten av Gowerhalvøya har blitt tolket som bevis på de første moderne menneskene på de britiske øyer,[12] og i det samme området er også påvist den eldste seremonielle begravelsen i Vest-Europa, oppdaget ved Paviland i 1823 og datert til 22 000 f.Kr.[13] Området har også mange steder fra bronsealderen og jernalderen, som gravhaugen ved Cillibio og bygdeborgen ved Llwynheiernin[14][15][16] og Cil Ifor.[17] [18] [19] Det finnes også rester av en romersk villa på Gowerhalvøya.[20][21][22]

Middelalderens Swansea

[rediger | rediger kilde]
Image
Ruinene av middelalderfestningen Swansea Castle.

Området som skulle bli Swansea var kjent som Cantref Eginog i oldtiden, og lå på den østlige kanten av cwmwd (commote) Gwyr, den østligste cantren av Ystrad Tywi. Dette området var kjent for sitt verdifulle land og var sterkt omstridt av de eldste walisiske kongedømmene. I vikingtiden ble utløpet av elven Tawe et knutepunkt for handel, og en handelspost kan ha blitt opprettet en gang mellom 800- og 1000-tallet.

Bosetningen forble under walisisk kontroll fram til den normanniske invasjonen av Wales, da Iestyn ap Gwrgant avsto bosetningen som en del av det nye herredømmet Gower til Henry de Beaumont, 1. jarl av Warwick, tidlig på 1100-tallet. Herredømmet omfattet land rundt Swansea-bukten så langt som til elven Tawe, herregården Kilvey bortenfor Tawe og selve halvøya.[23]

I de påfølgende årene bygde Warwick festningen Swansea Castle i tiden rundt 1106, og preget mynter med navnene Swensi, Sweni og Svenshi ca. 1140.[24] Swansea ble utpekt som hovedby i herredømmet og mottok sitt første bycharter en gang mellom 1158 og 1184 fra William de Newburgh, 3. jarl av Warwick.[25] Dette charteret inneholder den eldste referansen på engelsk til Sweynesse og ga det status som en borough, noe som ga byens borgere (kalt burgesses) visse rettigheter til å utvikle området. I 1215 ga kong Johan av England det andre charter, der navnet vises som Sweyneshe. Et bysegl som antas å stamme fra denne perioden, navngir byen som Sweyse.[26][27] Ytterligere et charter ble gitt i 1304.

Den industrielle revolusjon

[rediger | rediger kilde]
Image
Havneanlegget og jernbanebroen (1850).
Image
Temple street, Swansea, med banken, teateret og postkontoret (1865).

Fra tidlig på 1700-tallet til slutten av 1800-tallet var Swansea verdens ledende område for kobbersmelting.[28] Tallrike smelteverk langs elven Tawe mottok kobber og andre metallmalmer som ble sendt fra Cornwall og Devon, samt fra Nord- og Sør-Amerika, Afrika og Australia. Industrien falt kraftig på slutten av 1800-tallet, og ingen av smelteverkene er aktive nå.

Havnen i Swansea handlet hovedsakelig med vin, skinn, ull, tøy og senere med kull.[25] Etter oppfinnelsen av type smelteovn kalt for flammeovn (også kalt reverberovn)[29] på slutten av 1600-tallet, kunne kobbersmelting bruke kull i stedet for det langt mer kostbare trekullet. Samtidig økte gruvene i Cornwall kobberproduksjonen. Swansea ble det ideelle stedet for å smelte kobbermalm fra Cornwall ettersom byens industri lå nær kullfeltene i Sør-Wales og hadde en utmerket havn for å motta skip som fraktet kobbermalm. Da hvert tonn smeltet kobbermalm brukte omtrent tre tonn kull, var det mer økonomisk å sende kobbermalmen til Wales framfor å sende kullet til Cornwall.[30]

Det første kobbersmelteverket i Swansea ble etablert i 1717, etterfulgt av mange flere.[31] Da smeltingen var etablert, begynte smelteverkene å motta høyverdig malm og malmkonsentrater fra hele verden. Flere kullgruver ble åpnet for å møte etterspørselen. På 1850-tallet hadde Swansea mer enn 600 ovner og en flåte på 500 havgående skip som fraktet walisisk kull og brakte tilbake metallmalm fra hele verden. På den tiden ble mesteparten av kobbermatte (en form for råstein)[32] som ble produsert i USA sendt til Swansea for foredling.[33]

Smelteverkene bearbeidet også arsenikk, sink, tinn og andre metaller. Fabrikker i nærheten produserte blikkplater og keramikk. Smelteverkene i Swansea ble så dyktige til å utvinne gull og sølv fra komplekse malmer at de på 1800-tallet mottok malmkonsentrater fra USA, for eksempel fra Arizona på 1850-tallet og Colorado på 1860-tallet.[34]

Byen ekspanderte raskt på 1700- og 1800-tallet, og grunnet sin dominerende industri ble den omtalt som «Copperopolis».[25] Fra slutten av 1600-tallet til 1801 vokste Swanseas befolkning med 500 % – den første offisielle folketellingen (i 1841) indikerte at Swanseas, med 6099 innbyggere, hadde blitt betydelig større enn Glamorgans grevskapsby, Cardiff, og var den nest mest folkerike byen i Wales etter Merthyr Tydfil (som hadde en befolkning på 7705). Folketellingen undervurderte imidlertid Swanseas sanne størrelse, ettersom mye av det bebygde området lå utenfor bydelens samtidige grenser; den totale befolkningen var faktisk 10 117. Swanseas befolkning ble senere forbigått av Merthyr i 1821 og av Cardiff i 1881, selv om Swansease igjen overgiikk Merthyr det siste året.[25] Mye av Swanseas vekst skyldtes migrasjon fra og utenfor Wales – i 1881 var mer enn en tredjedel av bydelens befolkning født utenfor Swansea og Glamorgan, og litt under en fjerdedel utenfor Wales.[35]

Kobbersmeltingen i Swansea gikk ned på slutten av 1800-tallet av flere årsaker: kobbergruvedriften i Cornwall gikk ned; prisen på kobber falt fra £112 i 1860 til £35 på 1890-tallet; tidlig på 1900-tallet flyttet gruvedriften seg til kobberforekomster av lavere kvalitet i Nord- og Sør-Amerika, og malmen av lavere kvalitet kunne ikke lenger økonomisk bære transporten til Swansea.[33] Jernbaneselskapet Swansea and Mumbles Railway ble bygget i 1804 for å flytte kalkstein fra steinbruddene i Mumbles og kull fra Clyne-dalen til Swansea og til markedene utenfor. Den fraktet verdens første betalende togpassasjerer[36] samme dag som det britiske parlamentet avskaffet transporten av slaver fra Afrika. Senere gikk den over fra hestekraft til damplokomotiv, og til slutt konverterte den til elektriske trikker, før den stengte i januar 1960 til fordel for motorbusser.

1900-tallet

[rediger | rediger kilde]
Image
Mødre og barn i et arbeiderklasseområde under Swansea-blitzen drikker te og smørbrød fra en mobil kantine etter en natts bombing.

Gjennom 1900-tallet gikk tungindustrien i byen tilbake, og Lower Swansea Valley ble fylt med forlatte anlegg og hauger med avfallsprodukter fra dem. Lower Swansea Valley-prosjektet (som fortsatt pågår) gjenvant mye av området. Den nåværende næringssonen var resultatet, og av de mange opprinnelige havnene er det bare de utenfor byen som fortsetter å fungere som havnanlegger; North Dock er nå Parc Tawe og South Dock ble lystbåthavn.

Under andre verdenskrig førte Swanseas industrielle betydning byen til et mål for tysk bombing; store deler av sentrum ble ødelagt under Swansea-blitzen 19., 20. og 21. februar 1941 («tre netters-blitzen»).[37]

I 1969 fikk Swansea bystatus[38] for å markere prins Charles’ innsettelse som fyrste av Wales. Han kunngjorde dette 3. juli 1969 under en turné i Wales.[38] Swansea fikk videre rett til å ha en Lord Mayor i 1982, det vil si en overborgermester.[39]

Inne i sentrum ligger ruinene av festningen, lystbåthavnen, Glynn Vivian kunstgalleri, Swansea-museet, Dylan Thomas-senteret, Miljøsenteret og Swansea Market, som er det største overbygde markedet i Wales.[40] Det ligger rett ved Quadrant Shopping Centre, som åpnet i 1978, og igjen det tilstøtende St David's Centre som åpnet i 1982. Andre bemerkelsesverdige moderne bygninger er blant annet BT Tower (tidligere GPO-tårnet) bygget rundt 1970, Alexandra House som åpnet i 1976, og County Hall som åpnet i juli 1982. Underholdning- og rekreasjonssenteret Swansea Leisure Centre («LC Swansea») åpnet i 1977 etter å ha overtatt tomten til den tidligere jernbanestasjonen. Det har gjennomgått en omfattende renovering som har beholdt elementer av den opprinnelige strukturen og ble gjenåpnet i mars 2008.[41]

Festivaler

[rediger | rediger kilde]

Do not go gentle into that good night
«Do not go gentle into that good night,
Old age should burn and rave at close of day;
Rage, rage against the dying of the light.»
—Dylan Thomas[42]

Image
Rødt fontenevann under feiringen av St. Davids dag.

Swansea var vertskap for den nasjonale kulturmønstringen Eisteddfod i 1863, 1891, 1907, 1926, 1964, 1982 og 2006. Arrangementet i 2006 fant sted på stedet der det tidligere blikkverket i Felindre lå nord for byen, og hadde et slående rosa hovedtelt. I 2009 lanserte Swanseas kommunestyre Wales’ eneste ukelange St. Davids ukefestival for Wales’ nasjonalhelgen David av Wales på steder over hele byen. The Beginning og Do Not Go Gentle er festivaler i Uplands-området i byen, der poten Dylan Thomas (1914–1953) ble født og bodde i 23 år.

Swansea er kjent for feiringen av «Beaujolais-dagen», der folk bestiller bord på restauranter og barer opptil et år i forveien for å sikre seg at de kan smake på årets nylig framstilte rødvin Beaujolais nouveau.[43] Historikeren Peter Stead hevder at den økende populariteten der kan spores tilbake til byens No Sign Bar, eid på 1960-tallet av den tidligere Wales-rugbykapteinen Clem Thomas, som eide et hus i Burgund og kunne transportere Beaujolais raskt og billig til Sør-Wales, og antyder at det gjenspeilet Swanseas innsats for å «gentrifisere og intellektualisere seg selv» på den tiden. I 2015 ble det anslått at Beaujolais-dagen bidro med 5 millioner pund til den lokale økonomien.[44]

Fly

[rediger | rediger kilde]

Swansea lufthavn er en mindre flyplass i Gower som kun tilbyr fritidsflyvninger. Videreutvikling av flyplassen møter sterk motstand fra lokalsamfunn og miljøgrupper.[45]

Den internasjonal lufthavnen er Cardiff Airport som ligger 71 km øst i området Vale of Glamorgan. Herfra er det ruteflyvninger innenlands og internasjonalt. Den ligger omtrent 40 minutter unna med bil eller 70 minutter med tog fra Swansea.[46]

Pembrey lufthavn, 27 km vest, er tilgjengelig for private flyvninger.

Walisisk språk

[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange walisiskspråklige kapeller i området. Walisisk utdanning er et populært og voksende valg for både engelsk- og walisisktalende familier. Litt over 1 600 elever på ungdomsskolen fikk walisisk utdanning i 2017. Nesten det dobbelte av dette tallet, 3063 elever, får for tiden walisisk utdanning i grunnskolen. En undersøkelse fra 2014 for førskole i Swansea viste at 35 % av foreldrene i byen og grevskapet Swansea ville valgt walisisk utdanning for barna sine hvis det fantes en lokal walisisk skole tilgjengelig for dem. 45 % av valgdistriktet Mawr kan snakke walisisk, og det samme kan 38 % av valgdistriktene Pontarddulais. Clydach, Kingsbridge og Upper Loughor har alle nivåer på over 20 %. Til sammenligning har det urbane forstaden St. Thomas i Swansea et av de laveste tallene i Wales, på 6,4 %, et tall som bare så vidt er lavere enn bydelene Penderry og Townhill.[47]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ https://www.swansea.gov.uk/population?lang=en.
  2. ↑ «Largest Cities in the UK», UKCities. Arkivert fra originalen 22. oktober 2017.
  3. ↑ «Population». Swansea (på engelsk). Besøkt 21. oktober 2024.
  4. ↑ Thomas, W.S.K. (1990): The History of Swansea from Rover Settlement to the Restoration. Gomer Press. ISBN 978-0863836008.
  5. ↑ Hughes, S. (2000): Copperopolis: landscapes of the early industrial period in Swansea, Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales.
  6. ↑ Pierce, Gwynedd O. (2002): Place-Names in Glamorgan, Merton Priory Press Ltd, ISBN 978-1898937579; s. 182.
  7. ↑ William, David (oktober 2010): Life in the United Kingdom: The Land and the People. Intercontinental Books. ISBN 978-9987-16-017-4; s. 247.
  8. ↑ Fraser, Maxwell (1952): Wales. Hale. s. 286.
  9. ↑ Williams, Glanmor, red. (26. juli 2007): Swansea, An Illustrated History. Christopher Davies. ISBN 978-0-7154-0714-1.
  10. ↑ Wyn Owen, H.; Morgan, R. (2008): Dictionary of the Place-names of Wales. Llandysul: Gomer.
  11. ↑ Alban, J.R. (1984): Swansea 1184–1984. Swansea City Council.
  12. ↑ Dinnis, R. (2012): «Identification Of Longhole (Gower) As An Aurignacian Site», Lithics: The Journal of the Lithic Studies Society. 33: 17–29. Arkivert fra originalen 27. august 2016.
  13. ↑ Callaway, Ewen (2. mai 2012): «Archaeology: Date with history», Nature. 485 (7396): 27–29. Bibcode:2012Natur.485...27C. doi:10.1038/485027a. PMID 22552075.
  14. ↑ «Llwynheiernin», Roman Britain.
  15. ↑ «Atlas of Hillforts and Ireland: Llwynheiernin», Hillforts.arch.ox.ac.uk
  16. ↑ «Romano-British Settlement in South-East Wales». Evans. Internet Archaeol. 48, Intarch.ac.uk.
  17. ↑ Royal Commission on Ancient and Historical Monuments in Wales (1976): An Inventory of the Ancient Monuments in Glamorgan. Bind 1 Part II: The Iron Age and Roman Occupation. H.M. Stationery Office.
  18. ↑ Royal Commission on Ancient and Historical Monuments in Wales (1991): CR 5: Cil Ifor Ring". An Inventory of the Ancient Monuments in Glamorgan. Bind 3 Part 1a: Medieval Secular Monuments. H.M. Stationery Office. ISBN 9780113000357; s. 90–92.
  19. ↑ Gower066, Heneb.org.uk.
  20. ↑ Rowe, Jennifer Erin (2015): «The Roman Villas of Wales» (sammendrag), University of Regina, s. 81–82.
  21. ↑ «The Romans in Mumbles», The Story of Mumbles. 1. februar 2023.
  22. ↑ «A History of Mumbles – Romans», Sites.google.com.
  23. ↑ «The Lordship Of Gower», Bangor University
  24. ↑ Pierce, Gwynedd O. (2002): Place-names in Glamorgan, ISBN 1-898937-57-5; s. 182. Sitat: «A hoard of coins found at Rhiwbina in the north of Cardiff in 1980 contained ... minted at Swansea c. 1140 and bore abbreviated forms of the name: SWENSI, SWENS, SVEN, SWENI, SVENSHI.»
  25. 1 2 3 4 Davies, John; Jenkins, Nigel; Baines, Menna (2008): The Welsh Academy Encyclopedia of Wales. Cardiff: University of Wales Press, ISBN 978-0708319536.
  26. ↑ Chisholm, Hugh, red. (1911): Swansea, Encyclopædia Britannica. Bind 26 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 183.
  27. ↑ Swansea Timeline, Genuki. 2007. Arkivert fra [originalen] 5. juli 2007.
  28. ↑ Dennis, W.H. (1963): 100 Years of Metallurgy, Chicago: Aldine, s. 128.
  29. ↑ «flammeovn», NAOB. Sitat: «ovn til smelting eller gløding av metaller, hvor gods og brensel holdes separat og smeltingen foregår i horisontalplanet med flammer som stryker over godset i herden»
  30. ↑ Symonds, John C. (januar 2003): The Mining and Smelting of Copper in England and Wales, Thesis, Coventry University, s. 92.
  31. ↑ Hunt, Robert (1887): British Mining, London: Crosby Lockwood, s. 101. Som ebok
  32. ↑ «matte», NAOB. Sitat: «sulfidisk anrikingsprodukt fremstilt ved smelting av malmer, særlig nikkel- og kobbermalmer»
  33. 1 2 Dennis, W.H. (1963): 100 Years of Metallurgy, Chicago: Aldine, s. 128. Omtale
  34. ↑ Young Jr., Otis E. (1970): Western Mining, Norman: University of Oklahoma Press, s. 143, 202.
  35. ↑ Rosser, C.; Harris, C.C. (1998): The Family and Social Change: A Study of Family and Kinship in a South Wales Town. Routledge
  36. ↑ «Swansea looks at tram return», BBC News 8. oktober 2004
  37. ↑ «Swansea's Three Nights Blitz», BBC. 3. september 2005. Arkivert fra originalen 14. oktober 2008.
  38. ↑ Prince announces city status for Swansea, The Times 4. juli 1969.
  39. ↑ London Gazette, issue no. 48932, 25. mars 1982
  40. ↑ «Tourism joins shopping at the market», BBC News. 29. september 2003.
  41. ↑ LC Swansea, offisielt nettsted.
  42. ↑ Dylan Thomas: Do not go gentle into that good night, Poets.org
  43. ↑ Rees, Mark; Bellis, Katie (20. november 2019): «Why Swansea goes mad for Beaujolais Day», Walesonline.
  44. ↑ Prior, Neil (17. november 2016): «Why is Swansea leading a Beaujolais Day revival?», BBC
  45. ↑ «Swansea Airport No Expansion», WildlifeWebSite.com. Arkivert fra originalen 5. januar 2013.
  46. ↑ The distance from Swansea, United Kingdom to Cardiff Airport, TravelMath
  47. ↑ «Results of the 2001 Census of Population on the Language in Electoral Wards», Welsh Language Board. 2007. Arkivert fra originalen 20. februar 2006.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Swansea&oldid=25623082»