Minnesota

Minnesota består av bølgende sletteland, gjennomsnittlig cirka 370 meter over havet, gjennomskåret av mange elver. Høyeste punkt er Eagle Mountain (701 meter over havet) lengst i nordøst. Området danner vannskillet mellom Mississippi, som renner sørover ut i Mexicogolfen, Great Lakes, som renner ut i Atlanterhavet, og Red River og Rainy River, som renner nordover og ut i Hudson Bay.

Minnesota har et utpreget innlandsklima med kalde vintrer og relativt varme somrer; Minneapolis har −11 °C middeltemperatur i januar og 22 °C i juli, mens International Falls lengst i nord har henholdsvis –16 °C og 19 °C. Årlig nedbørmengde varierer mellom 500 millimeter i nordvest og 750 millimeter i sørøst.

Området der Minnesota ligger i dag var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet ojibwe og dakota. Ojibwe, som også har blitt kalt chippewa og anishinaabe, holdt til i de nordlige og østlige delene av delstaten. Dakotastammen, som franskmennene kalte sioux, holdt til i sør og vest.

På 1800-tallet vokste befolkningen raskt gjennom innvandring fra blant annet Storbritannia, Irland og Skandinavia. Minnesota var et av områdene i USA med størst innvandring fra Norge på 1800-tallet, og delstaten har fortsatt mange innbyggere med norsk bakgrunn. I 1910 hadde folketallet i Minnesota passert to millioner.

Etter andre verdenskrig har innvandring fra Asia, Latin-Amerika og Afrika bidratt til en mer sammensatt befolkning. Det bor fortsatt mange urfolk i delstaten, hovedsakelig ojibwe. Siden 1990-tallet har befolkningsveksten i Minnesota i perioder vært noe lavere enn landsgjennomsnittet.

Flertallet av innbyggerne bor i byer og tettsteder. De største byene er Minneapolis og St. Paul, som sammen med omkringliggende forsteder danner storbyområdet Twin Cities. I de nordlige delene av delstaten bor befolkningen mer spredt.

Industri, handel, finans, jordbruk og ulike tjenesteytende næringer spiller en sentral rolle i Minnesotas økonomi. Siden 1990-tallet har teknologi, medisinsk forskning og andre kunnskapsbaserte næringer fått større betydning, særlig i storbyområdene rundt Minneapolis og St. Paul.

Industrien omfatter blant annet produksjon av maskiner, metaller, elektronikk, legemidler og næringsmidler. Gruvedrift var lenge en viktig næring i de nordlige delene av Minnesota, særlig utvinning av jernmalm i Mesabi Range. Virksomheten har imidlertid fått mindre betydning over tid. Skogbruk og treforedlingsindustri er fortsatt viktige næringer i deler av delstaten.

Jordbruket har fortsatt stor betydning i Minnesota. Det dyrkes blant annet mais, hvete, soyabønner og erter. Husdyrhold og meieriproduksjon er også en viktig del av landbruket. Delstaten er en av de største produsentene av sukkerbeter og kalkuner i USA. Turisme er også en viktig inntektskilde i delstaten. Særlig naturområdene rundt de store innsjøene og de mange vintersportsanleggene trekker mange besøkende.

Minnesota har flere anerkjente universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner. Det største er University of Minnesota i Minneapolis, som ble grunnlagt i 1851. Mayoklinikken i Rochester er et verdenskjent medisinsk- og forskningssenter. St. Olaf College og Carleton College i Northfield er andre utdanningsinstitusjoner i delstaten.

Minnesota har over lengre tid hatt et inntektsnivå per capita som ligger noe over det nasjonale gjennomsnittet.

Minnesota er rikt på amerikansk urfolkshistorie og har offisielt anerkjent en rekke urfolksgrupper. Ved dagbruddet «Pipestone National Monument» er det gjort arkeologiske funn som forteller om utvinning av en relativ myk rød steintype til bruk i fredspiper.

Franske handelsmenn og misjonærer var de første europeerne som trengte inn i Minnesota i 1690-årene. Landet øst for Mississippi ble av Frankrike avstått til Storbritannia i 1763 og kom under USA i 1783 etter den amerikanske uavhengighetskrigen. Landet vest for Mississippi kom under USA i 1803 som en del av Louisiana-kjøpet. Minnesota ble organisert som territorium i 1849 og ble opptatt i unionen som den 32. delstaten i 1858.

Fort Snelling ble bygget i 1819, og tvillingbyene Minneapolis og Saint Paul vokste ut fra det.

Mellom 1805 og 1858 inngikk den nordamerikanske staten flere traktater med Dakota-nasjonen som førte til at dakotaene sa fra seg jordområder mot kompensasjon. Da betalingen uteble, førte det til sult blant dakotaene, som gikk til angrep både på settlere og kjøpmenn. Dette var bakteppet for Dakota-krigen i 1862. Det døde minst 600 nybyggere og et ukjent antall dakotaer. I etterkant ble 38 dakotakrigere hengt. I 2012 erklærte delstatsforsamlingen at behandlingen av dakotaene hadde vært urettmessig, og 17. august fikk status som en forsonende minnedag for Dakota-krigen i Minnesota.

Folketallet, som i 1850 ennå bare var cirka 6000, nådde 780 000 i 1880 og 1 750 000 i 1900. Flere hundre tusen innbyggere er av norsk avstamning, og en stor del av delstaten ble bygd opp og styrt av nordmenn og svensker. Først i 1908 fikk den en ikke-skandinavisk guvernør, enda tyskerne er den største innvandrede folkegruppen.

Vossingen Knute Nelson ble guvernør i 1892 og tre år senere den første skandinaviskættede senatoren i Kongressen i Washington. I Saint Paul er det reist et monument over ham. Som en anerkjennelse av nordmenns innsats i utviklingen av Minnesota ble rødfurutreet – red pine eller Norway pine – i 1953 lovfestet som delstatens symboltre.

• USA
• USAs historie
• Nord-Amerikas historie
• USAs befolkning
• USAs geografi
• delstater i USA
• dakota

• US Census Bureau: QuickFacts: Minnesota
• Minnesota History Center