Sierra Leone

Sierra Leone har en omkring 340 kilometer lang kystlinje. Den er sterkt innskåret, bortsett fra i sør, med sumplandskap og mange laguner og korte og brede elveutløp. Innover i landet er et cirka 150 kilometer bredt lavland gjennomskåret av mange elver som renner sørvestover til Atlanterhavet.

De nordlige delene av Sierra Leone er dekket av et savannehøyland (Bolilands), mens de sørlige områdene er skogkledde. Østover hever terrenget seg til et skogdekt platå. Rundt en tredel av landet er dekket av skog. Nær grensen mot Guinea i Lomafjellene rager enkelte topper mer enn 1900 meter over havet. Den opprinnelige vegetasjonen i Sierra Leone er for en stor del borte. Mye av skogen er hogd, og savannen er preget av overbeite. Langs kysten vokser mangroveskog.

Sierra Leone har tropisk regnklima. Det er regntid fra mai til november og tørrere fra desember til mai, men ingen reell tørketid. Det er små variasjoner mellom varmeste og kaldeste måned.

Landet har flere hundre arter med pattedyrarter og fugler, i tillegg til reptiler og amfibiearter. Store pattedyr som elefant, løve og leopard har gått tilbake i antall. I elvene lever blant annet flodhest og krokodille.

• Les mer om Sierra Leones geografi, Klima i Sierra Leone og Dyreliv i Sierra Leone.

Sierra Leones befolkning består av flere etniske grupper, der Temne og mende er de to største. Til sammen utgjør disse to gruppene om lag 60 prosent av befolkningen.

Litt under halvparten av befolkningen bodde i urbane områder i 2023.

I 2024 var forventet levealder ved fødsel er 61,0 år for kvinner og 57,4 år for menn, mens forventet levealder ved fødsel for både kvinner og menn var 59,4 år.

Engelsk er offisielt språk, men brukes bare av rundt halvparten av innbyggerne som kan lese og skrive. Mende er viktigste talespråk i sør, og temne er viktigst i nord. Krio som er et engelskbasert kreolspråk, er morsmål for ti prosent av befolkningen og forstås av omkring 95 prosent.

I 2019 utgjorde muslimer 77 prosent av befolkningen, mens 23 prosent er kristne (2019).

Under borgerkrigen, som varte fra 1991 til 2002, ble nærmere halve befolkningen fordrevet fra bostedene sine.

• Les mer om Sierra Leones befolkning.

Sierra Leone er en presidentrepublikk. Presidenten er statssjef og regjeringssjef, velges i allmenne valg for fem år og kan gjenvelges én gang. Regjeringen utpekes av presidenten. Parlamentet har ett kammer, representantenes hus, med 124 seter. 112 av disse velges for fem år direkte i enmannskretser ved majoritetsvalg. 12 seter fylles av overhøvdinger fra distriktene i separate valg.

Landet er inndelt i tre provinser og ett område som omfatter hovedstaden.

Det er frivillig militærtjeneste for kvinner og menn fra 18-årsalderen. De væpnede styrkene består av hær, marine og luftforsvar.

Sierra Leone er medlem blant annet av FN og FNs særorganisasjoner samt av Verdens handelsorganisasjon, Commonwealth, Den afrikanske union (AU), ECOWAS, G 77 og Cotonou-avtalen.

• Les mer om Sierra Leones politiske system og Sierra Leones forsvar.

Fra 1400-tallet til 1600-tallet innvandret flere folkegrupper til dagens Sierra Leone, blant annet mende og temne. Portugisiske sjøfarere nådde kysten i 1641 og ga området navnet Serra Lyão. På 1600-tallet ble kysten et viktig senter for europeisk slavehandel, dominert av nederlandske, franske og britiske handelsstasjoner.

På slutten av 1700-tallet etablerte britene Freetown som bosetning for frigitte slaver fra Nord-Amerika. Slaveriet ble opphevet i 1807, og i 1808 ble Freetown en britisk kronkoloni. Fra 1815 fungerte byen som base for britenes kamp mot slavehandel. Etter hvert kom det motsetninger mellom etterkommerne av de frigitte slavene (krio) og innlandsbefolkningen. I 1896 ble hele landet et britisk protektorat.

Politisk bevissthet vokste frem på 1900-tallet, og gradvise reformer førte til indre selvstyre. Sierra Leone ble selvstendig i 1961 og republikk i 1971. Siaka Stevens innførte ettpartistat i 1978. Etterfølgeren Joseph Momoh styrte et korrupt regime, og i 1991 brøt borgerkrig ut da RUF-geriljaen tok kontroll over diamantområder. Krigen førte til massive overgrep, rundt 50 000 døde og nær én million fordrevne.

Landet opplevde flere kupp på 1990-tallet før Ahmad Tejan Kabbah ble gjeninnsatt som president i 1998. FN opprettet fredsstyrken UNAMSIL, og borgerkrigen tok slutt i 2001. Etter krigen fulgte demokratiske valg. I 2014 ble Sierra Leone hardt rammet av ebola med tusenvis av døde.

• Les mer om Sierra Leones historie.

Sierra Leones økonomi er først og fremst basert på jordbruk og gruvedrift.

Det produseres mest ris, hirse og durra, i tillegg blant annet bananer, mais, søtpotet, palmekjerner, peanøtter, kaffe og kakao. Det holdes kveg (spesielt i nord), sau, geit og fjærkre. Det drives fiske i havet og i ferskvann.

Sierra Leone har store mineralforekomster, særlig jernmalm, titan, rutil, bauxitt og diamanter. Det utvinnes også gull, salt og råolje.

De viktigste eksportproduktene er jernmalm, titan, diamanter, aluminium og kakaobønner. De tre største handelspartnerne er Kina, India og De forente arabiske emirater.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Sierra Leone og mynt, mål og vekt i Sierra Leone.

Utdanningssystemet i Sierra Leone består av seksårig barneskole, treårig ungdomsskole og treårig videregående opplæring. Barne- og ungdomsskolen er obligatorisk og i prinsippet gratis. Utdanningssystemet er preget av store forskjeller, både med tanke på elevenes kjønn, geografisk og sosioøkonomisk bakgrunn. En stor andel av barna i skolealder går ikke på skolen, og rundt halvparten av den voksne befolkningen er analfabeter.

Landet har elleve universiteter og 60 yrkesfaglige institusjoner. Fourah Bay College (opprettet i 1827, i dag del av universitetet i Sierra Leone) var Vest-Afrikas første institusjon for høyere utdanning.

Et titalls dagsaviser blir utgitt i Sierra Leone. Det er én nasjonal regjeringseid fjernsyns- og radiostasjon, Sierra Leone Broadcasting Service (SLBS-TV and Radio). Det finnes også en kommersiell fjernsynsstasjon og flere kommersielle radiostasjoner. Regjeringen har kontroll over media.

Kjente forfattere er blant annet novelleforfatteren Adelaide Casely-Hayford (1868–1960) og datteren, poeten Gladys Casely-Hayford (1904–1950), poeten og romanforfatteren Syl Cheney-Coker (1945–), poeten Ambrose Massaquoi (1964–) og prosaforfatteren Ishmael Beah (1980–).

Vanlige instrumenter er blant annet marimba (tommelfingerpiano), balafon (xylofon), spalttromme og andre trommer, kora (harpelutt), fløyter og horn. Sang, spill og håndklapping er utbredt. Musikken er knyttet til dans, drama og fortellerkunst. National Dance Troupe of Sierra Leone er internasjonalt kjent. Moderne musikk er blant annet palm-wine, afropop, rap, reggae og dancehall.

Kunsten er preget av blant annet treskulptur og fremstilling av masker.

• Les mer om skole og utdanning i Sierra Leone og musikk i Sierra Leone.

• World Bank Data: Sierra Leone
• The World Factbook om Sierra Leone
• Norwegian Ministry of Foreign Affairs: Norway in Sierra Leone
• Utenriksdepartementet – Diplomatiske forbindelser
• Norad
• Statistisk sentralbyrå (SSB). Statistikkbanken
• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Sierra Leone